1. Vil du meg ly'e, eg kveda kan om eikvan nytan drengen,
alt om'n Olav Åsteson, som heve sovi så lenge.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
2. Han la seg ne' om jol-eftan, og sterkan svevnen fekk,
vakna'kje før om trettandagen, då folket åt kyrkja gjekk.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
3. Han vakna'kje før om trettandagen, då soli rann i lie,
då sala han ut sin flottan folen, han ville åt kyrkja rie.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
4. Presten stend'e for altaret og les opp lestene lange,
Olav set seg i kjyrkjedøri og tel'e draumane mange.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
5. Eg la meg ne' om joleftan og sterkan svevn eg fekk,
vakna'kje før om trettandagen, då folket åt kyrkja gjekk.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
6. Eg hev vori meg opp med sky og nedatt med havet svarte.
Det som vil mitt fotspor fylle, han lær'kje av bliom hjarte.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
7. Kjem eg meg åt Gjallarbrui, ho heng'e så hågt i vinde;
ho er 'oll med gullet slegi, og saum i kvorjom tinde.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
8. Så kom eg meg åt vatni dei, der isane brunne blå,
Gud skat det i hugen min: eg vende meg derifrå.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
9. Så tok eg av på vetterstig alt på mi høgre hond,
der såg eg meg til Paradis, det lyser over vene lond.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
10.Gamle menner og unge, dei gjev'e etter gaum'e,
Det var han Olav Åsteson, no hev han talt sine draume.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
Her hører vi om Olav som faller i en lang søvn på julaften. Han våkner 13-dag jul og drar til kirka, der han forteller alle om drømmene sine, der han har vært i himmel og hav, og sett Paradis.
Melodien veksler mellom 3/4 og 2/4takt. Det finnes ca. 52 vers, her er det tatt med 10.
Slik går vers 1-4 og vers 10:
med følgende omkved vers 1-4:
Så endres toneart og taktart fra vers 5 til og med 7:
Draumekvædet
1. Vil du meg ly'e, eg kveda kan om eikvan nytan drengen,
alt om'n Olav Åsteson, som heve sovi så lenge.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
2. Han la seg ne' om jol-eftan, og sterkan svevnen fekk,
vakna'kje før om trettandagen, då folket åt kyrkja gjekk.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
3. Han vakna'kje før om trettandagen, då soli rann i lie,
då sala han ut sin flottan folen, han ville åt kyrkja rie.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
4. Presten stend'e for altaret og les opp lestene lange,
Olav set seg i kjyrkjedøri og tel'e draumane mange.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
5. Eg la meg ne' om joleftan og sterkan svevn eg fekk,
vakna'kje før om trettandagen, då folket åt kyrkja gjekk.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
6. Eg hev vori meg opp med sky og nedatt med havet svarte.
Det som vil mitt fotspor fylle, han lær'kje av bliom hjarte.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
7. Kjem eg meg åt Gjallarbrui, ho heng'e så hågt i vinde;
ho er 'oll med gullet slegi, og saum i kvorjom tinde.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
8. Så kom eg meg åt vatni dei, der isane brunne blå,
Gud skat det i hugen min: eg vende meg derifrå.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
9. Så tok eg av på vetterstig alt på mi høgre hond,
der såg eg meg til Paradis, det lyser over vene lond.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
10.Gamle menner og unge, dei gjev'e etter gaum'e,
Det var han Olav Åsteson, no hev han talt sine draume.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
Her hører vi om Olav som faller i en lang søvn på julaften. Han våkner 13-dag jul og drar til kirka, der han forteller alle om drømmene sine, der han har vært i himmel og hav, og sett Paradis.
Melodien veksler mellom 3/4 og 2/4takt. Det finnes ca. 52 vers, her er det tatt med 10.
Slik går vers 1-4 og vers 10: